Gå til innhold
Meny

Uønsket seksuell oppmerksomhet

Uønsket seksuell oppmerksomhet er forbundet med negative emosjonelle og psykologiske konsekvenser

I Likestillings- og diskrimineringsloven (§13) er uønsket seksuell oppmerksomhet definert som seksuell trakassering dersom den har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Denne definisjonen danner grunnlaget for straffeforfølgelse i alvorlige tilfeller. En etablert definisjon i forskning [1] deler seksuell trakassering i tre deler. Den hyppigst forekommende formen er den som gir utrykk for holdninger som virker fornærmende, nedverdigende, eller foraktfulle, da i hovedsak mot kvinner. Den andre formen er uønsket seksuell oppmerksomhet i form av verbal eller fysisk atferd. Den tredje og minst utbredte formen er seksuell overtalelse − for eksempel det å true eller bestikke seg til seksuelle tjenester.

Det å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet kan gi negative emosjonelle og psykologiske konsekvenser og er sett i sammenheng med en økt risiko for psykiske plager, alkoholmisbruk, søvnproblemer, forhøyet blodtrykk, selvmord og sykefravær [2][3][1][4]. Studier basert på den norske yrkesbefolkningen viser også en sammenheng med både psykiske plager og økt sykefravær [5][6]. Som det fremgår i loven og forskningsdefinisjonen så er uønsket seksuell oppmerksomhet et begrep som rommer et bredt spekter av hendelser som i en objektiv målestokk vil variere fra mindre til svært alvorlige. Fremtidig forskning vil kunne bidra med mer informasjon om risikoen knyttet til undertyper og alvorlighetsgrad av uønsket seksuell oppmerksomhet.

Tabellen viser andelen av de ansatte som oppgir uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen.

Menn Kvinner Totalt
En overordnet på arbeidsplassen 0,1 % 0,6 % 0,3 %
En kollega på arbeidsplassen 0,3 % 1,6 % 0,9 %
Kunder, klienter, elever, andre ikke-ansatte på arbeidsplassen 1,3 % 6,1 % 3,6 %
Gjennomsnitt 1,6 % 7,7 % 4,5 %

Kilde: SSB, LKU-A 2019

Les mer Lukk
Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

  1. Fitzgerald, Louise F., Cortina, Lilia M. Sexual harassment in work organizations: A view from the 21st century.Washington, DC: American Psychological Association; 2018. 215-234

  2. Willness, C. R., Steel, P., Lee, K. A meta-analysis of the antecedents and consequences of workplace sexual harassment.Personnel Psychology. 2007;60(1):127

  3. Thurston, R. C., Chang, Y., Matthews, K. A., von Kanel, R., Koenen, K. Association of Sexual Harassment and Sexual Assault With Midlife Women’s Mental and Physical Health.JAMA Intern Med. 2019;179(1):48

  4. Magnusson Hanson, L. L., Nyberg, A., Mittendorfer-Rutz, E., Bondestam, F., Madsen, I. E. H. Work related sexual harassment and risk of suicide and suicide attempts: prospective cohort study.BMJ. 2020;370:m2984

  5. Sterud, T., Degerud, E., Skare, O., Hanvold, T. N., Christensen, J. O. Adverse social behaviour at the workplace and subsequent physician certified sick leave: a three-wave prospective study of the general working population in Norway.Occup Environ Med. 2021

  6. Sterud, T., Hanvold, T. N. Effects of adverse social behaviour at the workplace on subsequent mental distress: a 3-year prospective study of the general working population in Norway.Int Arch Occup Environ Health. 2021;94(2):325