Gå til innhold
Meny

Utvikling i næringsstrukturen

De siste tiårene har næringsstrukturen i Norge endret seg betydelig. Over tid vil disse endringene kunne påvirke arbeidsmiljøtilstanden.

Endringer i et lands nærings- og yrkessammensetning skjer kontinuerlig som et resultat av økonomisk vekst og teknologisk utvikling og gjennom tilpasning i de tilfellene der lønningsnivået endrer konkurranseevnen i det internasjonale markedet, men også for å møte behov knyttet til den demografiske utviklingen. I det store bildet er det snakk om en vridning bort fra primær- og sekundærnæringene og mot tertiærnæringene.

Det at sysselsettingsveksten i all hovedsak har funnet sted i tertiærnæringene, skulle isolert sett tilsi at en lavere andel av de sysselsatte blir utsatt for farlige kjemiske stoffer og hardt fysisk arbeid, men bildet er likevel mer sammensatt. Tungt fysisk arbeid er noe som kjennetegner pleie- og omsorgssektoren, som også er forventet å vokse betydelig som et resultat av demografiske endringer. I antall er det fortsatt like mange som jobber i industrien, og med en betydelig økt sysselsetting i bygg- og anleggsnæringen de siste tjue årene betyr dette at mange sysselsatte har jobber hvor eksponering for kjemiske og fysiske faktorer fortsatt er sentrale arbeidsmiljøutfordringer. I tillegg oppstår det nye arbeidsmiljøutfordringer knyttet til at kunnskapsproduksjon, tjenesteytende oppgaver og større kundeorientering kjennetegner arbeidshverdagen i store deler av arbeidslivet. I mange næringer og yrker vil derfor kvaliteten på arbeidsmiljøet i særlig grad være bestemt av ulike og sammensatte organisatoriske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøbetingelsene, som igjen har stor betydning for arbeidshelse, jobbtilfredshet og motivasjon i jobben.

Samlet sett har sysselsettingen i tertiærnæringene vokst fra 750 000 i begynnelsen av 1960-årene til dagens 2 100 000, noe som utgjør vel 77 prosent av alle sysselsatte. Denne sektoren består av mange og svært ulike næringer, som for eksempel varehandel, hotell og restaurant, transport og finansielle tjenester. Den største enkeltnæringen er helse- og omsorgstjenester. Andre store enkeltnæringer er varehandel og reparasjon av motorvogner, hvor de fleste jobber innenfor detaljhandel, samt næringsgruppene undervisning og offentlig administrasjon.

Sekundærnæringene består av mange og nokså ulike næringer. Per 2019 var det om lag 560 000 sysselsatte i disse næringene, hvilket er om lag like mange som i 1970-årene. Relativt sett er andelen av de sysselsatte som arbeider i sekundærnæringene redusert fra å utgjøre 31 prosent fram til omkring 1970 til i de siste tjue årene å ligge på om lag 20 prosent av alle sysselsatte. Selv om antallet er likt, har sammensetningen av næringsstrukturen endret seg betydelig. Innen industrien er antallet sysselsatte redusert med nesten en tredjedel siden 1970. Bygg og anlegg og olje- og gassutvinningen er eksempler på en næringer som har hatt en betydelig vekst. I samme periode har det også vært en betydelig vekst i sysselsettingen innenfor vannforsyning, avløp og renovasjon.

Primærnæringen sysselsatte om lag 212 000 personer i 1970, tilsvarende 13 prosent av sysselsettingen. I 2019 utgjorde den 2,3 prosent, det vil si om lag 66 000 personer. Av disse jobber de fleste innenfor jordbruk (45 200), 6600 jobber innenfor skogbruksnæringen, og om lag 5300 jobber innenfor fiske. I undernæringen akvakultur, som omfatter fiskeoppdrett, har antall sysselsatte doblet seg fra begynnelsen av 2000-tallet og utgjør i dag om lag 8300 personer.

Les mer Lukk
Om statistikken